Oppdatert: 06.09.2010

 
 
 

Kontakt oss

Åpne Dører
Barstølveien 50 F
4636 Kristiansand

Telefon:
38 00 80 90

E-post:
norway@od.org

Internett: www.opendoors.no

Kontaktskjema: Klikk her

Gavekonto: 3060.07.70000

 
 
 

Nyhetsbrev

 

Meld deg på Åpne Dørers nyhetsbrev og få jevnlige oppdateringer på e-post.

 
 
 

Kalender

søndag 12.9.10

VENNESLA Misjonsmenighet. Kl 19.00.

fredag 17.9.10

BERGEN, Øygarden, Rong bedehus. Oppstart på helgens STÅ STERKE I STORMEN-seminar. Ingen påmelding. Ole Lilleheim og Øivind Benestad. Kl 19.00.

lørdag 18.9.10

BERGEN, Øygarden, Vik bedehus. STÅ STERKE I STORMEN-seminar kl 10.00-16.00. Ingen påmelding. Kl 10.00.

søndag 19.9.10

BERGEN, Tremorkirken på Sotra. Ole Lilleheim taler. Kl 11.00.

BERGEN, Øygarden, Vik bedehus. Avslutning på STÅ STERKE I STORMEN-seminar. Storsamling, åpen for alle. Øivind Benestad taler. Kl 11.00.

Se flere
 
 
 

Nyheter fra Åpne Dører på nettsiden din ...

RSS
 

Bhutan: Kristne lever fortsatt skjult

Utskriftsvennlig versjon Tips en venn

02.02.2010 |

Bhutan

 

Gatebilde i Bhutan

 

 

 

På tross av demokratisk utvikling frykter kristne at åpen praksis av troen kan føre til mer forfølgelse. De fleste møtes derfor i skjul. Les denne informative artikkelen om situasjonen i Bhutan.


 
I dette fjerne og isolerte landet i det østlige Himalaya, kjent som ’Tordendragens land’, ser nesten alt ensartet buddhistisk ut.

De fleste menn og kvinner i dette landet inneklemt mellom India og Kina bærer nasjonaldrakt, og alle bygninger – med sine skrå vegger, kløverformede vindu og skrå tak – har samme trekk og ligner buddhistiske klostre.

Det kristne nærværet

Det er ingen synlige tegn på de få kristnes nærvær, men de finnes der. Det anslås at det finnes mellom 3 000 og 6 000 kristne. De kristnes eneste offisielle identitet faller inn under kategorien ”andre” i folkeregisteret. De kristne lever ut sine kristne liv i skjul – det finnes ingen kirkebygg, men det er tillatt med kristne gravplasser og kristne bokhandlere.

Av Bhutans rundt 670 000 innbyggere er 75 prosent praktiserende buddhister, ifølge folketellingen i 2005. Rundt 22 prosent er hinduer, de fleste opprinnelig fra Nepal.

Fra å være et eneveldig monarki i mer enn 100 år, ble Bhutan et demokratisk, konstitusjonelt monarki i mars 2008, etter ønske fra den tidligere bhutanesiske kongen, Jigme Singye Wangchuk, som var regent fra 1972 til 2006. Det har gått nesten to år siden demokratiet ble innført i Druk Jul, som landet kjennes under i det nasjonale språket, dzongkha. Men for de kristne er det lite endring.

Hvis det er noe som er åpent om kristendommen, så er det erkjennelsen i den nasjonale presse om at det finnes et kristent nærvær i landet.

”En journalist ringte meg og spurte om jeg konverterte lokale folk,” sa en middelaldrende pastor som er kledd i Gho, mennenes nasjonaldrakt, en knelang kappe vevd i fargerik ull.

”Jeg lurte på hvordan hun hadde fått telefonnummeret mitt. Kanskje en kristen venn hadde gitt det videre.”

Pastoren ba om å få være anonym – noe også høyere regjeringstjenestemenn gjør, uansett hvor triviell en sak de røper.

Pastoren sa at han fortalte journalisten at han ikke betalte folk for å konvertere. ”Folk velger å bli kristne av fri vilje,” sa han. ”Jeg arbeider i forhold til landets lover.”

Fremdeles et monarki

Da pastoren ble spurt om kirken fortsatt arbeidet i det skjulte, på tross av bestemmelsen om religionsfrihet i den nye grunnloven, svarte pastoren: ”Bhutan er fremdeles et monarki. Tiden har ennå ikke kommet for at vi kan være trygge på å få beskyttelse.”

Kona hans, som er kledd i det ankel-lange ullskjørtet Kira, som er nasjonaldrakten for kvinner, smilte av det som kanskje var et naivt spørsmål. Monarkiets makt er nemlig noe ingen stiller spørsmål ved. Ved lov bærer alle bhutanesiske borgere nasjonaldrakt på skolen og på visse offentlige regjerings- og religiøse steder. Brudd på dette kan føre til bøter og fengsling.

Da han ble spurt om hva som ville skje hvis myndighetene oppdaget undergrunnskirken, svarte pastoren at før 2008 ville de ha blitt arrestert fordi kristendom var bannlyst.

”Også nå ville det få alvorlige følger,” sa han. ”Hva som eksakt ville skje, vet jeg ikke. Men ingen kristen arbeider ville ta sjansen på å finne det ut på den vanskelige måten.”

For å bygge en hvilken som helst bygning, må bhutaneserne få lisens fra regjeringen.

Ingen planer om å bygge kirker

”Når det gjelder politisk styring, er den Kongelige Regjering i Bhutan veldig omsorgsfull,” sa han. ”Vi får fri utdannelse og fri medisin og sykehusbehandling, og vi har en følelse av trygghet fordi kriminaliteten er svært lav. Men slik situasjonen er nå, er det utenfor våre planer å be om lisens til å bygge en kirke.”

Den nåværende kongen, Jigme Khesar Namgyel Wangchuk (valgt i 2006, men ikke kronet før i 2008) styrer eneveldig, sa lokale buddhister, uten å beklage det.

”Det er et demokrati, og likevel ikke et demokrati,” sa en sivil regjeringstjenestemann som ba om å få være anonym. ”Det er kongen som tar alle viktige avgjørelser.”

Da han ble spurt om det kristne nærværet, sa han at kristendommen vokste til og med i en tid da den var bannlyst. ”Det finnes mange hemmelige kristne. De møtes på hemmelige steder for å be.”

Den glattbarberte, middels høye 31 år gamle kongen, er en ivrig fotballtilhenger. Han studerte ved Phillips Academy og Wheaton College i USA og ved Oxford Universitet i England, blir sett på som en progressiv person, men en som er konservativ i forhold til religion og kultur.

Ifølge den nye grunnloven er kongen statens overhode, selv om parlamentet har makt til å stille ham for riksrett ved to tredjedels flertall – en lov det er lite sannsynlig kommer til å bli brukt noen gang i fremtiden, ifølge folkemeningen.

Kristendomsforbud

På spørsmålet om de kristnes frykt er berettiget, forklarte en pastor fra Pheuntsholing i nærheten av grensen til India, at minnene fra en periode med alvorlige reaksjoner mot undergrunnskirken fremdeles var i friskt minne hos de lokale kristne.

”Jeg ble tatt til fange i et hus hvor jeg ledet søndagsgudstjenesten i Tsirang-distriktet i september 1995 og satt i fengsel,” sa pastoren. ”Jeg ble bedt om å forlate distriktet med øyeblikkelig effekt, og jeg måtte flytte til et annet sted.

Stemmen hans skalv i telefonen, og han sa: ”Når regjeringen oppdager at du er en kristen, er det ikke noe som er fritt for deg.”

Pastoren sa at selv om det ikke er voldelige angrep på kristne, så møter de diskriminering fra regjering og samfunn.

Ifølge den regjeringsdrevne ukeavisen Kuensel fra 4. november 1992, forbød Nasjonalforsamlingen kristendom i 1969 og i 1979. Påbudet mot de kristne ble sagt å ha gått igjennom på grunn av rapporter om konverteringer til kristendommen i Sør-Bhutan, der de fleste er folk med opprinnelse fra Nepal.

Intens anti-kristen kampanje

På begynnelsen av 1990-tallet begynte den bhutanesiske regjering en massiv kamp mot kristne, hovedsakelig i de sørlige delene, og denne kampen ble mer intens mot slutten av tiåret.

Myndighetene identifiserte kristne i offentlige stiller og i forretningsdrift og krevde underskriften deres på et dokument som forpliktet dem angående lover og regler som gjaldt for religionspraksis. Det var flere ubekreftede rapporter om vold mot kristne fra politi og landsbyledere i denne perioden.

I april 2001 rapporterte internasjonale media om forfølgelse av kristne i Bhutan da politiet stormet kirker på palmesøndag for å registrere kristne, og mange ble arrestert og truet.

Nesten ti år senere er lovene under den nye grunnloven om den kristne minoriteten fremdeles uklar.

Tvetydige lover

I mai 2009 siterte den nasjonale dagsavisen Bhutan Times innenriksminister Lyonpo Minjur Dorji’s uttalelse: ”Det var absolutt i orden om folk ble født kristne … Grunnloven støtter dem. Men det er ulovlig å konvertere. Hvis vi får bevis for at det drives proselyttisme i landet, går vi definitivt til aksjon.”

Avisen bemerket at det ikke finnes noen offisielle kirker i Bhutan. ”Og de fleste søndagsgudstjenestene og samlingene blir holdt i hjemmene til pastorer og konvertitter,” skrev avisen, som innimellom kritiserer regjeringens politikk, selv om det gjøres på en mild måte og uten å utpeke spesielle embetsmenn.

Den nye grunnloven for kongedømmet Bhutan ble utarbeidet i 2005 og offisielt godkjent i 2008. Den gir religiøs frihet til alle innbyggerne i landet, men inneholder også en reell ”anti-konverteringslov” som også nabolandet India har.

Den offisielle nettsiden for grunnloven
– som viser nasjonalemblemet med to drager og en lotusblomst på toppen av en juvel, symboliserer harmonien mellom sekulær og religiøs makt og landets suverenitet – garanterer at alle bhutanesiske innbyggere ”skal ha rett til frihet for tanke, samvittighet og religion” i Artikkel 7.

Men Artikkel 7 legger til: ”Ingen person skal bli tvunget til å tilhøre en annen tro ved bruk av tvang eller bestikkelse.”

Hva uttrykkene ”tvang” og ”bestikkelse” betyr, er ikke klart. Om ”proselyttisme, som innenriksministeren nylig uttalte var illegal, betyr offentlig forkynnelse av kristen tro, eller omvendelse ved ”tvang eller bestikkelse”, er også uklart.

Bhutans Høyesterett som ennå ikke har fått utnevnt alle dommerne og fremdeles ikke fungerer, får sannsynligvis retten til å fortolke grunnloven.

Buddhistisk kulturarv

Hva som imidlertid er entydig, er at Bhutans regjering vil fortsette å beskytte den felles kulturen som landet håndhever, og som er basert på buddhistiske verdier.

Artikkel 3 i grunnloven sier at: ”Buddhisme er Bhutans åndelige arv, som blant annet fremmer prinsipper og verdier som fred, ikke-vold, medlidenhet og toleranse,” og ” det er religiøse institusjoners og enkeltmenneskers ansvar å arbeide for landets åndelige arv og samtidig sikre at religion er adskilt fra politikk i Bhutan.”

 Artikkel 4 gir regjeringen oppdraget ”med å forsøke å bevare, beskytte og arbeide for landets kulturelle arv,” og legger til at ”parlamentet kan innføre slik lovgivning som er nødvendig for å fremme kulturell berikelse av det bhutanesiske samfunn.”

Ifølge artikkel 8 er det en fundamental plikt for alle innbyggerne ”å bevare, beskytte og respektere landets kultur og arv.”

”Bortsett fra religiøse restriksjoner, så er vi lykkelige over å få bo i Bhutan,” sa en pastor fra Thimpu. ”Se på uroen i India, Kina og Nepal fra tid til annen. Vi er glade og takknemlige til Gud for landet vårt.”

(Kilde: Compass Direct News)
 
 

 

 

Mer fra Bhutan

 

 

Bhutan: Politikerne frykter kristendommen

15.02.2010


Bhutan: Quo vadis?

10.04.2008


 

Se alle
 
 
 

Nettbutikk

 

Gå til nettbutikk
 
 
Les mer

 

 
 

Månedens

prosjekt

 
 
Åpne Dørers verdensvide arbeid + Pakistan
 
 
 

Ukens bilde

 

Sudan: Sønn av kristen evangelist

 
 
 
 
 
 
 
Til toppen