Egypt: De kristne frykter fremtiden

– Hvis vi ikke hadde trodd på Guds løfter, ville det vært forferdelig å leve her bare en eneste dag til, sier en egyptisk kristen med muslimsk bakgrunn.

– JEG TROR IKKE det går lenge før islamistene begynner å kappe hodene av konvertitter på gaten. Ordene som kommer fra en ung, egyptisk konvertitt får maten til å vokse i munnen på oss.

Vi sitter på ærverdige Cafe Riche i sentrum av Kairo. Fra store sorthvitt-bilder kikker Egypts berømte poeter og skuespilllere ned på oss. Fatene med grillet lam, fylte vinblader og tomatsalat er nesten tomme. Vi prater om løst og fast mens vi dypper tynt brød i tahini – en velsmakende grå grøt av olje, krydder og nøtter.

Da er det at det store alvoret siger inn over oss.

– Radikaliseringen av islam er som en foss. Den kan ikke stoppes, fortsetter han. – Alle tankene vi har om sekularisering, borgerretter og demokrati er naive og teoretiske. Islamistene vil nå sine mål om en islamsk stat. De vil ikke gi seg før de har lyktes, sier han og avslutter kraftsalven med å understreke at han ikke er optimist.

– Folk blir kristne på grunn av det som skjer, men det vil ikke bli enkelt å leve her.

DE KRISTNE KOPTERNE utgjør drøye ti prosent av Egypts 80 millioner innbyggere. Ordet kopter betyr faktisk egypter, og kopterne regner seg som egyptiske urinvånere. Før islams inntog var kristendommen den dominerende religionen i landet.

I dag føler de seg som annenrangs borgere i sitt eget land. Ikke minst på grunn av paragraf 2 i Grunnloven som sier at islam er fundamentet for egyptisk lov.

Vi har vært i Egypt og snakket med advokater, prester, menneskerettighetsforkjempere og kristne – både koptere og konvertitter. De forteller om en dramatisk radikalisering av islam, om kristne som presses bort fra jorda si og butikkene sine, om press på kirkene og press på de unge jentene.

Vi hører historiene til konvertitter som blir trakassert og isolert, og vi hører om tortur, så ondskapsfull, at det ikke er til å fatte.

Flere av de vi snakket med tar ikke sjansen på å stå frem med navn og bilde. En ung kristen mor er en av disse. Hun er konvertitt – eller MBB: Muslim Background Believer – og bekymret for fremtiden til barnet sitt.Mange kristne drømmer om å dra fra Egypt og søke trygghet andre steder, men ikke hun. Sammen med ektemannen som også er konvertitt, har hun besluttet å bli, tross alt.

– Hvis du ikke ser Gud i bildet, vil bildet bli svart. Hvis vi ikke hadde trodd på Guds løfter, hadde det vært forferdelig å leve bare en eneste dag til her, sier hun stille.

– Vi stoler på at Gud er med oss. Likevel føler vi oss usikre og utrygge noen ganger, for hvem som helst kan gjøre hva de vil mot oss, fortsetter hun, men tilføyer med et lite smil: – Det er viktig å huske at du bare er trygg der hvor Gud vil ha deg.

DEN UNGE MOREN er en av mange som elsker landet sitt og som vil kjempe for at de kristne skal ha en fremtid i Egypt. Naguib Gobrail, advokat og president i The Egyptian Union of Human Rights Organization, er en annen som taler de kristnes sak.

Nagib har vunnet flere saker han har ført på vegne av muslimer med kristen bakgrunn som ønsker å bli kristne igjen. Alle egyptere har et ID-kort der det står hvilken religion de tilhører. Mens det er enkelt å endre religiøs ID hvis du vil bli muslim, er det umulig hvis du vil konvertere fra islam til en annen tro. Noen få kristne som hadde konvertert til islam, men som ønsker å få tilbake sin kristne ID, har likevel fått medhold de siste årene.

– I dag vil jeg snakke om en viktig sak, sier han der han ruver myndig bak skrivebordet på kontoret sitt.

Skal vi dømme etter køen på venterommet utenfor så blir han neppe arbeidsledig med det første.

– I dag har jeg fremmet en sak for retten for å få endret artikkel 47 i lov 143 fra 1994. Får jeg medhold, vil vi få ny presedens når det gjelder muligheten til å få tilbake sin kristne identitet for muslimer med kristen bakgrunn. Målet mitt er at man bare skal trenge et bevis fra patriarken for å få kristen ID. I dag trenger man i tillegg en rettsavgjørelse, noe som kan ta opp til et par år i rettssystemet - hvis man er så heldig å få medhold.

– Jeg har bygget hele argumentasjonen min på gjeldende lover og viser at dagens praksis er i strid med loven, sier Nagib. Han er tilfreds med at både Al Jazeera og andre ledende medier var tilstede da han fremmet saken ved domstolen. Fullt så hyggelig var det ikke at en fundamentalistisk advokat intervenerte i rettssalen og hevdet at Nagib ønsker å gjøre Egypt til en kristen stat.

Men det spørs om Nagib vinner saken. Samme uke som vi besøker ham, kommer en nedslående nyhet. Ti koptiske kristne som hadde konvertert til islam, men som ville returnere til sin opprinnelige tro, ble nektet kristen ID av en domstol i Kairo. Dommen ville skape presedens - og en rekke saker der folk hadde fått tilbake sin kristne ID kunne bli dømt ugyldige.

FADER ANTOINE Rafic Greiche, koptisk katolsk prest og pressetalsmann for patriarken av Alexandria, innrømmer at de kristne er under press. Samtidig ser han lyspunkter:

– Atmosfæren i Egypt er endret. Ytringsfriheten står sterkere. At folk får snakke fritt er et positivt trekk ved president Mubaraks regime.

– Riktignok gjør ikke Mubarak som de sier, men likevel, humrer fader Rafik før han blir alvorlig igjen:

– Forfølgelsen renser kirken. I fredstid blir kirken svak. Teologene begynner å grave i dogmer og splittes. I vanskelige tider blir enheten sterkere og troen mer dyrebar.

Fader Rafik tar i mot i den vakre St. Cyrill-kirken og viser rundt blant ikoner og annen kirkekunst. På den brosteinslagte

gårdsplassen avslutter barna søndagsskolen med en fotballkamp som går på knær og albuer løs. Menigheten er heldig som har kirke.

Fader Rafik forteller at myndighetenes restriksjoner på kirkebygg er et stort problem. Ikke nok med at det er vanskelig å få tillatelse til å bygge nytt, det er heller ikke selvsagt at man får tillatelse til å reparere kirkene. Bygningene forfaller mens byråkratiet går sin gang.

Fader Rafik er bekymret over at det i millionbyen Kairo finnes bydeler uten en eneste kirke. Moskeer er det derimot mange av. Den som vil bygge en moske er ikke underlagt samme restriksjoner som kirkene.

En annen prest forteller at han for en tid siden fikk se en offentlig skryteliste over nye kirkegodkjenninger. Da han gjenkjente navnet til en gammel kirke på listen, ble han i stuss.

– Ved nærmere undersøkelser viste det seg at nesten alle kirkene som nylig hadde fått godkjenning, var bygget for lenge siden.

UENIGHET OM kirkebygg er kilde til mange konflikter mellom muslimer og kristne i Egypt. Dette var tilfelle i landsbyen Bimha, syv mil sør for Kairo, der de koptiske innbyggerne og den halvferdige kirken deres ble utsatt for et kraftig angrep 11. mai. 27 kristne hjem og butikker ble ødelagt og ti personer ble skadet da muslimer gikk til angrep etter fredagsbønnen.

Muslimenes motiv skal ha vært å forsvare islam, som man mente var under stor og overhengende fare da én kirke ble satt opp i en landsby med 13 moskeer. Det er ikke første gang kristne blir angrepet etter fredagsbønnen. Forskningssenteret Ibn Khaldoun Research Center har dokumentert over 120 omfattende angrep mot kristne de siste 40 årene. Mange av angrepene skjedde etter fredagsbønnen i moskeen, og forskerne mener volden er et resultat av hatpropaganda i moskeene, i mediene og i

utdanningssystemet.

I MARS I ÅR kritiserte the American Coptic Union amerikanske myndigheter for ikke å bry seg om de egyptiske kopterne. De oppfordret Kongressen til å innføre økonomiske sanksjoner mot Egypt i protest mot undertrykkelsen av de kristne. To måneder senere kom en ny bønn om internasjonalt engasjement for kopterne i Egypt. Denne gangen fra en global sammenslutning av koptiske kristne.

Vi møtte mennesker som var dypt frustrert over at ingen av de store internasjonale menneskerettighetsorganisasjonene taler kopternes sak.

– Verken Amnesty International eller Human Rights Watch gjør noe for kopterne. Saken er blitt marginalisert, sukket en mann.

– Én ting de kristne i Midt-Østen har felles, er at de ikke har noen virkelige venner, ingen sanne venner med makt.

– Det er ingen kristen makt i Europa eller Amerika som prioriterer de kristne og deres interesser over andre interesser.

Omsorgen for Mubarak-regimet i Egypt er større enn omsorgen for kopterne, skriver Egil Fossum, redaktør i Klassekampen, i siste nummer av tidsskriftet Babylon.

EGYPTISKE KRISTNE blir ikke bare presset bort fra kirkene sine. De blir også presset bort fra jorda de bor på. 15. februar ble hjemmene til 29 kristne familier jevnet med jorda i den lille landsbyen Ezbet Hanna Ayoub, 32 kilometer sør for Kairo. Grunnen til at husene ble revet, var at en rik muslim ønsket å bygge et islamsenter i landsbyen deres.

– Vi sto og knadde brøddeig da bulldoserne kom. Vi rakk ikke en gang å redde deigen, sier Atfiya Zakher til den koptiske avisa Watani. Hun rakk heller ikke å redde ut geita, som var familiens eneste formue.

Familienes skjebne er spesielt hjerteskjærende fordi jorda de bor på aldri var «jord» i ordets egentlige forstand. Den var en sump før de fattige landarbeiderne drenerte og opparbeidet den. Under president Nassers store nasjonaliserings-prosjekt på 1960-tallet ble jorda beslaglagt og kom på Land Reclamation Authoritys (LRA) sine hender.

Innbyggerne ble nå ansett som okkupanter og husene deres er tre ganger blitt revet. Hver gang har de bygget dem opp igjen. Siden 1985 har innbyggerne flere ganger søkt om å få kjøpe jorda for å kunne bo der lovlig. Derfor ble de svært fortvilet da det i juli i fjor ble kjent at jorda var solgt til muslimen Taher Abdel-Hafiz Stouhi i nabolandsbyen al-Birka.

– Hvor er logikken i å bygge et islamsenter i en landsby med 98 prosent kristne? Hvorfor bygger han ikke i sin egen landsby? spør Fader Abdel-Messih Lamei, prest i den katolske kirken i landsbyen.

– Og hvorfor fikk familiene som hadde forvandlet sumpen til jordbruksland og bodd der et halvt århundre, aldri en sjanse til å kjøpe jorda?

Det hører også med til historien at den koptiske katolske kirken i landsbyen i fire år har forsøkt å få tillatelse til å bygge et gjerde rundt gårdsplassen der menighetens barn leker. De har ennå ikke fått svar på byggesøknaden.

I mellomtida benytter den muslimske kjøperen tida godt.Watani skriver at Taher Abdel-Hafiz Stouhi har hengt opp bannere i al-Birka der han gratulerer innbyggerne med at de har lyktes i å ta kopternes land til å bygge islam-senter.

– Dette handler om mer enn eiendomsretten til et landområde. Det er del av et større bilde der man bevisst prøver å endre identiteten til kristne landsbyer.

Muslimene ønsker å sette sitt preg på nabolaget. Hvis der er en kirke, må der også være en moske, sier en kilde.

ISLAMISERINGEN MERKES ikke bare i små landsbyer. I Kairos gater er kvinner uten skaut i mindretall. Selv små jenter går tildekket.

Nylig tapte det amerikanske universitetet i Kairo en rettssak om bruk av heldekkende slør. I følge en domstol i Kairo får ikke AUC, som skolen kalles, lov å nekte kvinnelige studenter, ansatte og besøkende som bruker niqab adgang til universitetets område. Niqab er slør som dekker hele hodet og ansiktet bortsett fra øynene.

Sløret er blitt et viktig symbol på islamiseringen av det egyptiske samfunnet. At muslimsk brorskap har kapret 20 prosent av setene i parlamentet til tross for at både brorskapet og religiøse parti er forbudt, er et annet tegn.

– Muslimsk Brorskap er uhyre sterke organisatorisk. Folk er sjokkert over hvor godt organiserte de er. Plutselig innser man at de har arbeidet med grasrota i lang tid. De er over alt, mens myndighetene blir stadig svakere, sier en kilde.

Folk vi snakket med hevdet at myndighetene var blitt mer voldelige de siste årene, ikke minst mot konvertittene.

– Tidligere tok myndighetene hensyn til hva internasjonal presse skrev. Nå bryr de seg lite. Dette er tydelig når konvertitter blir innkalt til forhør. På 80-og 90-tallet ble slike forhør mest brukt for å få dem til å slutte å evangelisere. I dag presser de konvertittene under forhørene for å få dem til å konvertere tilbake.

En mann klager over at samfunnet blir utsatt for muslimsk misjon dagen lang.

– Over alt hvor jeg går møter jeg islam. Det er bønn på TV fem ganger om dagen. Moskeene sender ut sine bønner og prekener gjennom høytalere på gata. Min datter er nødt til å studere vers fra Koranen når hun studerer språk. Alt dette er evangelisering. Samtidig ønsker de at vi skal være med på dialog og love å stoppe å evangelisere.

FLERE TUSEN KRISTNE egyptere konverterer til islam årlig. Det er uenighet om hvor store tallene er. Mens myndighetene

hevder det er snakk om 15-20.000 årlig, mener den koptiske erkebiskopen tallet ligger nærmere 2.000.

Noen konverterer for å få et enklere liv, for å få mulighet til å gjøre karriere – eller anledning til å skille seg, noe som ikke er lov etter den koptiske kirkens familierett. Men det er også mange muslimer som konverterer til kristen tro.

– Det er et nytt fenomen, for tradisjonelt har holdningen vært at man trodde muslimer ikke kunne omvendes. Ofte er det snakk om arabere som når arabere med evangeliet. De kan språket og kulturen, og de er som dynamitt, sier en prest. Han hevder det er spesielt mange barn fra blandede ekteskap mellom kristne og muslimer som blir kristne.

–Jeg kjenner selv 20-25 personer som har konvertert til kristen tro bare den siste måneden. Noen flykter, andre vil ikke flykte og lar seg døpe i hemmelighet.

En annen prest forteller at det kommer så mange konvertitter til kirken hans at han må sende dem til andre kirker.

– Vi har ikke nok medarbeidere til å følge alle opp, sier presten som så langt i år kjenner til 64 tilfeller.

(Artikkelen er gjengitt med velvillig tillatelse fra Velsignet Helg – det felles lørdagsmagasinet til avisene Dagen og Magazinet. Artikkelen stod på trykk 23. juni 2007.)

Kontakt oss

Kalender

søndag 12.9.10

fredag 17.9.10

lørdag 18.9.10

søndag 19.9.10

Les mer om Egypt

Mer fra Egypt

Siste nytt

Verd å lese

Nettbutikk

Månedens

prosjekt

Åpne Dørers verdensvide arbeid + Pakistan

Ukens bilde